Australia med Torill og Atle

Fra Fremantle med ferje til Rottnest Island. Tar ca. en time. Vi ankommer ei nydelig naturskjønne øy.  Første vi møter er en quokka, et lite uskyldigt dyr som kun lever her på øya.

En liten uskyldige Quokka som hadde tillit og ville klappes.

Det er noen hytter/hus/brakke lignende bygninger på øya. Viser seg og være en gammel fange øy. Mye trist historie i disse bygningene. Utenom husene er øya helt fantastisk. Masse små veier der vi sykler rundt. Vi ville helst svømt rundt men temperaturen er ikke helt bikini, så vi kler oss med det vi har medbrakt hjemmefra.  Vi sykler rundt og er ganske alene, noe som selvfølgelig har med utenom ferietiden og gjøre. Pluss surt vær…..15 grader og regn. Litt sol innimellom.

God utsikt fra fyrtårnet.

Øyas fyrtårn.

Flott men kaldt

Ingen kleskode her på øya.

Skjønne lite skapning

Endelig fremme i Exmounth som ligger 1264 kilometer nordvest for Perth. Byen ligger ved revet Ningaloo Marina Park. Her ferierer australierne.  Selve byen er som alle andre små byer vi har vært i. Ingen idyll. Veldig røft. Vi blir møtt med 40 varmegrader. Passet etter mange uker med kaldt vær. Vi velger å bo langt ute i ødemarka 5 mil fra sentrum. Dette for å komme tettere på strendene. Vi leiter jo som alltid etter rette kite spottene. Opp kom den ene magiske strand etter den andre. Rett og slett blå laguner midt inne i bushen.  Kites paradis delux. Atle var så heldig å få 2 delfiner opp ved siden av seg mens han kita. Vi Snorkle de dager det ikke var vind. Et yrende fiske og  fargerike. Utrolig mange forskjellige fiskearter. Vi traff også på små heiene, ca 1,5 meter store. Etter 7 dager i bushen med rundt 40 grader og lite vind hadde vi fått dosen av sand og varme. Vi satt snuten mot Perth.

Vakre blå laguner.

En drøm å dykke i klart vann med yrende, fargerikt fiskeliv

West Australia.

Fra Brisbane til Perth i fly. 5 en halv times flytur.

Perth er fortsatt kaldt. kun 16 grader. Nå var det bare å komme seg nordover slik at vi fikk varmen. I en helt ny leiebil satt vi kursen fra Perth fly plass mot Exmounth😄 On The road again😂 Dette er virkelig outback Australia😊Vi ser verken hus eller by. Jo en liten by😂 En gate med noen få bygninger etter mange, mange mil😂 Et helt nytt terreng. Her er det virkelig øde. Det å kjøre på dette ekstremt øde landskap er en attaksjon i seg selv😊 Her er det tynt befolka, enorme øde strekninger, tørt klima med noen utrolig triste samtidig fascinerende gressgrente strøk. Mil etter mil. Vi ler høyt av landskapet. Her sitter vi alene i en bil, alene på veien, siste forbikjørende var for noen mil  siden😂 Hva vis bilen får motorstopp🙈 Er vi stuck her ute i ødemarka🙈 Sammen med alle dyra😳 i mørket😳 Eneste levende vesen på veien er kenguruer i fleng😄.Det å kjøre på egenhånd utenom de typiske turist løypene er faktisk en kanon kul opplevelse.  Dette kan ikke beskrives med ord eller bilder.  Et unorsk landskap. Vi diskuterte landskapet på veien og prøvde å sammenligne landskapet med Norge 😂 Noe som er helt umulig😂 Kanskje en brøkdel likt Haukeli, var mitt forslag. Ble fort nedstemt av sjefen 😂 Etter mange mil uten dekning på mobilene kommer vi endelig til en liten by. Geralton. Her bor det 40 tusen. Her sjekker vi in på et motel. Noe som ikke er så enkelt i dette Landet. Etter kl 20.00  er det nesten som alle byer stenger ned. Resepsjoner på hoteller o,l er ubemannet. Vi føler oss nesten uvelkomne siden vi kommer rekende i 22 tiden😰😂  inn sjekka ble vi og fikk noen gode timer på øyet👍 Nå var neste by Carnarvon. Vi valgte å bli der en natt. Rett vind og greie nok strender men en skremmende trist å sleten by. Dette er en by der folk nærmest blir betalt for å bo. Ikke tull engang.  Mindre skatt o.l. Likt som Finnmark i Norge. Kom oss fort vekk og satte kursen videre mot Exmounth.

Backpacker livet.

I Sydney plukka vi opp Land Roveren. Dette skulle være vårt lille hjem i 14 dager. Vi farter ut av storbyen med ratt på feil side av bilen og på feil side av vegen, for oss nordmenn. Atle holdt som vanlig roen mens jeg satt å øste meg opp på siden av. Skrekk og gru men ble fort vant til dette også.

For en opplevelse og farte gjennom på 4 hjul gjennom dette gedigne land. Her kan plutselige regnskyll gjøre små bekker om til voldsomme elver, og vi hadde ikke kjørt i mange timer før det bøtter ned. Opplevelsen av å ligge i telt oppå Landrover taket har vært morsom til tider dette fordi vi har opplevd nesten kuldegrader i det imponerende fjellområdet Blue Mountains. Når vær gudene har pisset ned på oss. Våkne opp midt på natta av at det drypper ned på oss. Sterke vinder som føles som en storm der du ligger i teltet på landrover taket. Bilen har dradd oss gjennom fjell og skoger. Gjennom aboriginerlandsby eller skal vi kalle de cowboy landsbyer.  Vi har  kjørt langt fra sivilisasjon. Uten nett eller telefondekning. Naturopplevelsene har vært så imponerende at selv den heftigste vestlandsnatur får god konkurranse.

Forskjellene mellom de ulike delene er enorme, fra regnskog til tørt og dødt landskap. Milelange strender og millionbyer. Verdens største sand øy Fraser Island der bil var fremkomstmiddel. Ubeskrivelig vakker øy med de vakreste strender som kun blir brukt av 4hjulstrekkere. Dette fordi de farligste haier lever her. Ingen bading her. Vi kunne stå på klipper å se yrende liv under vann. Ja faktisk så var vannet så glass klart. Opplevelsen er overveldende der man ser store hvaler, delfinflokker og haier som svømmer forbi. Gedigne rokker som ligger som store skygger under vann. Amazing….. Uforglemmelig opplevelse. På land var det Dingo og slanger som var største faren. Vi har kjørt 2500 km men det er bare en brøkdel av landet. Skal man oppleve hele Australia vil det kreve flere år. Vi har kjørt fra Sydney over fjell og inn i landet. Australia må være Backpackernes mekka land. Ingen tvil om det. Største utfordring er faktisk å være uten dekning på telefon og internett. Totalt isolert fra omverden, Dyrelivet rundt oss er nok en større utfordring en manglende dekning på telefonen. Mange ufyselig skapninger vi skal passe oss for. Her «Down under» er det et ganske ekstremt klima, noe som medfører ekstreme dyrearter. Noen av de største insektene, giftig ste skapningene og villeste dyrene lever i dette landet. Dette har vi faktisk campa sammen med. Følte oss trygge opp i høyden men var skummelt å kravle ned fra taket i mørke for å gå på do. Merkelig nok ble vi vant til dette også.

En liten by Yamba midt i New South Wales treffer vi familen Steini og Vibeke. Vi spiser lunsj og koser oss. Kanon koselig. Og selvfølgelig veldig spesielt å treffe familien midt i dette enorme landet.

Etter mye diskusjoner og råd fra en gammel cowboy på toget, ble reise ruten slik. Sydney- Katoomba-Blue Mountains- Bathurst- Orange- Dubbo- Gilgandra- Coonabrabakan- Gunneday- Tamworth- Armidale- Glen Innes- Grafton- Jamba- Noosa Head- Hervey bay- Fraser Island- Tin Can Bay- Rainbow Beach- Maroochydore- Sand gate Brisbane.

På turen har vi hatt utrolig mange flotte opplevelser. Her kommer litt bilder fra turen.

Vårt lille hjem de neste 14 dager.

Blue Mountains.

Flotte fjell

3 søstre

Her har par uten høydeskrekk blitt viet.

Her bodde vi et par dager i Sydney.

Her skal vi sove trygt og godt i høyden

Sydney
Etter lang togtur ankom vi Sydney. En utrolig flotte by. 16 grader og regn var jo ikke helt bestilt men været kan ikke styres. Oppi alt ble vi syke. Feber og skikkelig reduserte men vi fikk sett masse allikevel. Genialt med disse båtene som går rundt omkring Sydney og omegn.

Litt av Sydney. Ble plutselig litt sol og fint vær. Passet fint da vi var i båt.

Greie utsikt fra brygga i det lille båt huset vi leide i Sydney.

Opraen.

Innseilingen til Sydney

Imponerende flott by.

Innseilingen til Sydney. Her tenker jeg min far har farta noen ganger da han var sjømann.

Klar for avreise

Reisefølge….:-)

Tidlig opp og hopp  for å komme seg til toget.4500 km lang togtur med Indian spacific. Tydeligvis er attraktiv togreise for folka her nede også. Vi ble fortalt at folk kjøper billetter 1-2 år før avreise, sier litt om hvor heldige vi var, som i det hele tatt fikk tak i billetter.
Ved innsjekk fikk vi mildt sagt sjokk. Det som møter oss er en trubadur som kviiiner på låter han egentlig ikke kan. Rundt står det ca 200 stk eldre mennesker 75 +++ Rullatorer på rekke og rad. Medbrakte madrasser, mannfolk som ble skjelt ut av hustruene…..de mener de kan disse låtene. Noe konene mener de ikke kan. Alle synger og jasser med. hmmm….det er noe som ikke stemmer. Vi må ha gått feil, Atle har som alltid et svar og mener at dette gamle hjemmet, kun er her for å høre på denne trubaduren. Optimistisk står vi å venter på at det skal komme passasjerer på vår alder. Den gang ei. Det ble oss to og gamlehjemmet pluss trubaduren då. Vi ble bedt om å gå om bord, satt oss godt til rette i cabinen vår. En gammeldags vogn med køy seng, dusj og do. Flott det.
Blir jo greit å bruke tid på å blogge, kommunisere med de hjemme under turen men den gang ei. Verken internett eller telefon forbindelse. Hadde ikke tenkt over null forbindelse gjennom ørkenen. Nå ble eg stressa. Hadde mest lyst å bare legge meg til å sove til vi var fremme om 4 dager….men holdningen endret seg etter en god 3 retters lunsj i godt selskap. Etter første måltid endret alt seg. Vi tror aldri vi har ledd så mye som disse 4 tog dagene. Vi lo tårene frem. Her var det gamle røverhistorier, uten filter. Disse australske menneskene er helt noe for seg selv. Utrolig hyggelige og imøtekommende. De virkelig bryr seg. Og alle hadde selvfølgelig en ulik reiseplan til oss. De kranglet seg i mellom om hvem som skulle spise med oss (4 manns bord) vi var tydelig veldig spennende selskap for disse skjønne folka.

Timene og dagene gikk om bord på toget. Vi hadde totalt 4 stopp på turen. Naturen ut vinduene er enorm. Ubeskrivelige lengder. Ingen ende uansett retning. Dyrelivet stod ikke til forventningene. Noen kenguru hist og pist var det jo. Egentlig mest husdyr å se.

Så var vi kommet til vår ærlige anmeldelse. Det var en utrolig tog reise. Vi har fått sett mer av Australia en de fleste innfødte har gjort hele sitt liv. Kan jo stille spørsmål ved om uendelige mange km med samme landskap er spennende eller kjedelig. Men vi har helt klart fått kjempe innsikt i hvordan dette kjempe kontinentet består av enorme uberørte/ubrukelig områder. Og ut av ingenting dukker det opp byer/samfunn som har oppstått pga kjempe forekomster av gull osv.  Vi drakk bobler og stor koste oss med disse eldre mennesker så turen ble en kjempe opplevelse på alle måter, utforske dette område på andre måter vil være alt for krevende. eks en av byene der det bodde 4 personer- nærmeste by for disse menneskene var 2 dagers reis. Spesielt.

Gruvedrifts utstyr. Enorme størrelser.

Gruvedrifts utstyr. Enorme størrelser

I buss for å se på gullgraving.

Lanskapsbilder fra turen

Nå har vi hatt noen fine dager i Fremantle. Må jo innrømme at jeg slet litt med 6 timers døgn forskjell. Atle har som alltid roen å vet når vi må legge oss. Australsk døgn rytme er herved implementert.  Fremantle er en liten havne by, ikke langt unna Perth. Her bor vi i en kanon herlig leilighet der vi ser ut over skips havna.En utrolig avslappende by. Kunstnerisk  med mange frie skjeler. Utrolig avslappende alt sammen faktisk. Mange forskjellige festivaler kan oppleves her. Vi suser rundt og ser ut som de innfødte. Kortbukse, sandaler og ytterjakke. Vi savner faktisk hansker og luene våre. Det er det folk her går rundt med, pluss dunjakke……Her er det faktisk kaldt. Kaldeste vinter på 40 år. Vi snakker fra 15 til 18 grader. Solen skinner men blåser faktisk kald vind. Vestlandssommer faktisk.Vår opplevelse frem til nå, i dette område(Perth og Fremantle) er stor innflytning av forskjellige folkeslag «australske» folk er utrolig hyggelige og smilende folk.  Men at Australia er et veldig multikulturelt land er det ingen tvil om, Folk fra hele verden. Det kryr av kinesere, japanere og koreanere over alt. Spente og nysgjerrige som vi er håpe vi på å få oppleve Aborginere og lære litt om deres kultur, men dette er har vert umulig frem til nå. De sosialiserer seg ikke med andre i byene. De ser ikke ut som de trives i sitt eget land. rus påvirka hissige propper hele gjengen. Problemet er nok at det er stor fattigdom blant urbefolkningen. Mange er alkoholiserte og hjemløse. Trist syn.  Ellers er det et flott område av Australia. Store flotte parker. Nydelige strender, som selvfølgelig er tomme nå på vinterstid. Atmosfæren i Fremantle er helt nydelig. Dette er et perfekt sted å bare nyte småby livet. Mye kule restauranter og barer. Bilder kommer på et annet tidspunkt. Her nede er internett ikke en selvfølge. Nå har vi da i det minste gidd lyd fra oss.